Til Fyret


Til fyret
2013, 60 minutter
Sist vist på Black Box Teater, Oslo, 2017

Til fyret er basert på Virginia Woolfs roman med samme tittel. Det er en forestilling om håp, død, sorg og det å lengte etter det ukjente og fantastiske – og om at vi mennesker, selv når vi er sammen, på et vis likevel alltid er alene.

Forestillingen ble nominert til Hedda-prisen for beste barne-/ungdomsforestilling i 2013.

Til fyret handler om familien Ramsay. James er 6 år og tilbringer sommeren sammen med mor og far ved kysten av Skottland. Lille James ser fyrtårnet i det fjerne, det gule øyet som blunker til ham i korte lyse øyeblikk. Han vil reise ut til det fyret og se det på nært hold. Han vil kjenne på fyrtårnet og hilse på fyrvokterens syke sønn som bor der ute. Men far sier at det er meldt dårlig vær.

Mor vil at barn skal håpe og drømme, selv når hun vet at drømmen ikke kan gå i oppfyllelse. Mor sier at barn må ta vare på fantasien sin, ellers blir de bare voksne. Hun forteller James de mest fantastiske eventyr, ler og mater sønnen med søte druer.

Far mener at også barn må forholde seg til livets realiteter. Det hjelper ikke å håpe og fantasere seg til godt vær. Far har lyttet til værmeldingen. James’ ønske om å reise ut til fyret neste dag kan ikke oppfylles – det vil være for farlig i familiens lille seilbåt. Vinden er fra vest, barometeret faller. Man kan falle over bord og drukne. Mor mener det kan være at det faktisk blir fint vær likevel – det gjelder bare å ønske det sterkt nok.

Publikum får små hint av verden utenfor sommerhuset: Ti år passerer. Første verdenskrig raser. Det stormer, bomber faller. Mor dør. James blir 16 år.

Far bestemmer til slutt, mot James’ vilje, at sønnen skal få reise ut til fyret. Men James’ lengsel døde sammen med moren og krigen, han vil ikke lenger oppfylle sin barndoms største ønske. Men han tør ikke si nei til sin far, og sammen reiser de i sorg ut til fyret.

Til fyret er en poetisk forestilling med fokus på lyd og bilder. Scenegulvet er belagt med naturtro kunstgress, med et stort kunsttre og skjelettet av et hus. Det oppleves som et fargesterkt og forunderlig univers fylt av vind, sjø, humlesurr og såpebobler.

Regi og scenografi: Hildur Kristinsdottir
Produsent: Mona Larsen
Tekst: Eirik Willyson
Komposisjon/lyddesign: Peter Baden & Gyrid Nordal Kaldestad
Original cast: Jimmie Jonasson, Magnus Myhr, Maria Dommersnes Ramvi & Hildur Kristinsdottir
Lysdesign: Norunn Standal
Scenografiassistent: Alette Schei Rørvik
Plakat: Knut-Ole Mathisen
Foto: Kristinn Gudlaugsson

Co-produsent: Black Box Teater

Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere & Kunstløftet

//

To the lighthouse (Til fyret)
2013, 60 minutes
Last performed at Black Box Teater, Oslo, Norway, 2017

To the Lighthouse is based on Virginia Woolf’s novel. It’s a theatre performance about hope, death, sorrow and the longing for something unknown and marvelous – and the fact that all humans, even when we spend time together, alwas are alone somehow. The theatre performance was nominated to the Hedda prize 2013 in the category best performance for young audiences.

We meet the Ramsay family at their summer house in Isle of Skye. James is six years old and spends his summer with his mother and father. He can see the lighthouse far out in the bay, a yellow eye blinking at him in short, bright moments. He wants to go out to that lighthouse and find out what it’s like up close. He wants to touch it and to get to know the light house keeper’s son who has an illness. But father says the weather will be bad.

Mother thinks the children should hope and dream, even when she knows the dream cannot become reality. She says kids need to nourish their imagination, or else they’ll just become adults. She telle James the most fantastic fairytales, she laughs, she feeds the son with sweet grapes.

According to the father, children need to relate to lifes hard facts like everyone else. You can’t change the weather systems by hoping and dreaming. Father listens to the weather forecast. James’ wish to go out to the lighthouse the next day cannot be fulfilled, it’s too dangerous in the family’s little sailboat. You could fall over board and drown. James knows it is true. Everything father says is true. Mother says the weather might be good anyhow – all you have to do is really wish for it.

They audience receives little hints from the outside world: Ten years go by. First World War. Storm. Bombs. Mother dies. James turns sixteen.

In the end, father decides, against James’ will, that the son will finally get to go out to the lighthouse. But James’ longing died together with the mother’s passing, during the war, he no longer wants to fulfill his childhoods biggest wish. But he doesn’t dare to say no to his father, and together they go, in sorrow, out to the lighthouse.

To the Lighthouse is a poetic theatre performance focusing on imagery and soundscape. The stage floor is covered with natural-looking, green turf, a large tree and a structure representing the summer house. It is a colourful and wondrous universe full of wind, sea, humming birds and soap bubbles.

Director and scenographer: Hildur Kristinsdottir
Producer: Mona Larsen
Text: Eirik Willyson
Soundscape: Peter Baden & Gyrid Nordal Kaldestad
Original cast: Jimmie Jonasson, Magnus Myhr, Maria Dommersnes Ramvi & Hildur Kristinsdottir
Light design: Norunn Standal
Scenography assistent: Alette Schei Rørvik
Poster: Knut-Ole Mathisen
Photography: Kristinn Gudlaugsson

Co-producer: Black Box Teater

Supported by: Arts Council Norway, Fond for utøvende kunstnere & Kunstløftet